-at all "oppmerksomheten" tross alt er en slags anerkjennelse- man finnes- selv ute i den store veven- det på tross av at ens mer fysiske virkelighet for tiden er så liten- skjønt jeg er stor- større enn jeg skulle ønske, så er min fysiske virkelighet ganske liten og på sitt vis begrenset- for tiden...skjønt- jeg jobber jo med dette og hint- langt bak der i "lillehjernen"- eller hvor det er- det underbevisste, der jeg tror kunst bor- i meg... rable rable- holde en slags aktivitet igang- nett no- pling!

om de som prøver å finte ut diverse hemmeligheter- om de leser, og virkelig forstår- eller er det bare nslags rutine for de? hvem vet- ikke jeg- selv om jeg begynner bli litt lei- får se på dey med nytt blikk- se at det utfordrer meg til å levere på andre områder- og det er det tross alt noe godt i 😉
vel vel- jeg skal gjøre nytt forsøk på videre kunstnerisk utvikling de neste dagene- mye smått som på sitt basale men kjærlighetsfulle vis stjeler fokus for tiden. Slags stillstand- eller iallefall skilpaddetempo må iberegnes for de nærmeste 4-5 månedene... men jeg holder meg sterk i troen på at det kommer nye tider 🙂
stort smil meg 🙂

For dette korte oppholdet har jeg fått meg et atelie- kun 12 m2, men i et felleskap med fler, ikke fancy, ikke optimalt, men for anledningen rett og slett perfekt. Canmore er en by på ca 18000- 1 time vest for Calgary, denne lille byen har alikavel 5-6 stk virkelig gode gallerier. Dvs- gallerier som faktisk selger malerier og som var her for 3 år siden og fremdeles driver med salg- ergo så burde en kunne si at de gjør det godt. Og byen har et eget ArtsPlace- det gamle biblioteket er gjort om til keramikk verksted, tekstil verksted , med galleri, og også en liten kinosal. Her kan alle byens borgere, faste og mindre faste, delta på kurs, og få en smakebit på ulike felter innom kunsten. Liknende tilbud har de også på Banff Senter for the arts, kun 30 min unna. Ikke overraskende kanskje, men alikavel, så opplever jeg en så vilje til deltagelse fra alle, en formidlingsvilje og inkludering som jeg opplever helt unik.
Ikke kjente jeg så godt til Canadiske kunstnere før opphold her borte, men det jeg nå har sett er virkelig bra.

...alt som salmer seg av gode ideer og intensjoner, - de gamle hullete ullgenserne som skal bli nye buffer, eller luer, men som bare ble liggende, sokkene med hull som skulle stoppes, duken som hadde vært en gardin og som skulle bli til en ny litt mindre gardin, genseren som skulle bli et putevar, babybodyen som skulle bli hårbånd...men som aldri ble, annet enn liggende, og skape et visst press og opplevelse av å ikke få ting unna, også ble de etterhvert bare liggende der og evnte på dagen da alt skulle skje, men som også forsvant med tiden som rant og rant som sand mellom fingrene...
jeg bare samlet alt sammen i en diger haug, tungt som h..vette- men den drasset jeg med meg ut- på tur, for iallefall å kjenne vaken av det ehele, ikke bare ha det i hodet, gi tanken nytt liv og nytt innhold, bli til noe annet, med annen verdi, eller tilleggsverdi....

kunsten må skje der jeg er, både i livet og rent fysisk. trives best når jeg gjør kunst, administrasjonen av det er litt tørr, vann i munn får jeg når jeg finner kunsten min i et motiv som liksom sitter... da er det gøy.