-at all "oppmerksomheten" tross alt er en slags anerkjennelse- man finnes- selv ute i den store veven- det på tross av at ens mer fysiske virkelighet for tiden er så liten- skjønt jeg er stor- større enn jeg skulle ønske, så er min fysiske virkelighet ganske liten og på sitt vis begrenset- for tiden...skjønt- jeg jobber jo med dette og hint- langt bak der i "lillehjernen"- eller hvor det er- det underbevisste, der jeg tror kunst bor- i meg... rable rable- holde en slags aktivitet igang- nett no- pling!

om de som prøver å finte ut diverse hemmeligheter- om de leser, og virkelig forstår- eller er det bare nslags rutine for de? hvem vet- ikke jeg- selv om jeg begynner bli litt lei- får se på dey med nytt blikk- se at det utfordrer meg til å levere på andre områder- og det er det tross alt noe godt i 😉
vel vel- jeg skal gjøre nytt forsøk på videre kunstnerisk utvikling de neste dagene- mye smått som på sitt basale men kjærlighetsfulle vis stjeler fokus for tiden. Slags stillstand- eller iallefall skilpaddetempo må iberegnes for de nærmeste 4-5 månedene... men jeg holder meg sterk i troen på at det kommer nye tider 🙂
stort smil meg 🙂