velger å tro…

-at all "oppmerksomheten" tross alt er en slags anerkjennelse- man finnes- selv ute i den store veven- det på tross av at ens mer fysiske virkelighet for tiden er så liten- skjønt jeg er stor- større enn jeg skulle ønske, så er min fysiske virkelighet ganske liten og på sitt vis begrenset- for tiden...skjønt- jeg jobber jo med dette og hint- langt bak der i "lillehjernen"- eller hvor det er- det underbevisste, der jeg tror kunst bor- i meg... rable rable- holde en slags aktivitet igang- nett no- pling!