Hopp til innhold

For dette korte oppholdet har jeg fått meg et atelie- kun 12 m2, men i et felleskap med fler, ikke fancy, ikke optimalt, men for anledningen rett og slett perfekt. Canmore er en by på ca 18000- 1 time vest for Calgary, denne lille byen har alikavel 5-6 stk virkelig gode gallerier. Dvs- gallerier som faktisk selger malerier og som var her for 3 år siden og fremdeles driver med salg- ergo så burde en kunne si at de gjør det godt. Og byen har et eget ArtsPlace- det gamle biblioteket er gjort om til keramikk verksted, tekstil verksted , med galleri, og også en liten kinosal. Her kan alle byens borgere, faste og mindre faste, delta på kurs, og få en smakebit på ulike felter innom kunsten. Liknende tilbud har de også på Banff Senter for the arts, kun 30 min unna. Ikke overraskende kanskje, men alikavel, så opplever jeg en så vilje til deltagelse fra alle, en formidlingsvilje og inkludering som jeg opplever helt unik.
Ikke kjente jeg så godt til Canadiske kunstnere før opphold her borte, men det jeg nå har sett er virkelig bra.

...alt som salmer seg av gode ideer og intensjoner, - de gamle hullete ullgenserne som skal bli nye buffer, eller luer, men som bare ble liggende, sokkene med hull som skulle stoppes, duken som hadde vært en gardin og som skulle bli til en ny litt mindre gardin, genseren som skulle bli et putevar, babybodyen som skulle bli hårbånd...men som aldri ble, annet enn liggende, og skape et visst press og opplevelse av å ikke få ting unna, også ble de etterhvert bare liggende der og evnte på dagen da alt skulle skje, men som også forsvant med tiden som rant og rant som sand mellom fingrene...
jeg bare samlet alt sammen i en diger haug, tungt som h..vette- men den drasset jeg med meg ut- på tur, for iallefall å kjenne vaken av det ehele, ikke bare ha det i hodet, gi tanken nytt liv og nytt innhold, bli til noe annet, med annen verdi, eller tilleggsverdi....

kunsten må skje der jeg er, både i livet og rent fysisk. trives best når jeg gjør kunst, administrasjonen av det er litt tørr, vann i munn får jeg når jeg finner kunsten min i et motiv som liksom sitter... da er det gøy.

En miniatyrutstilling i planetens minste galleri, Galleri B1, Oslo.

Fra midten av oktober og ut desember 2015. Har gitt mersmak og vil gjerne gjøre mer- tenker skulpturer, små, enkle og i en flom. Men jeg vet de er en slags digresjon, tar meg bort fra et tyngre etterarbeid etter "Excavating movements in art", som har gitt mer digitale utfordringer enn jeg er villig til å ta inn over meg...  under stadig utvikling m.a.o.

Og alt jeg har lyst til- er å tegne. tegne. tegne. tegne. hm